• ავტორი
    შეტყობინება

Mzis sistema

წერილი Gi » 12 დეკ 2009, 01:10

mze - mze speqtruli tipis G2V yviteli varskvlavia mzis sistemis centrshi irmis naxtomis galaqtikashi. dedamiwa da sxva ciuri sxeulebi (mat shoris sxva planetebi, asterooidebi, meteorebi, kometebi da kosmosuri mtveri) mzis irgvlis garkveul orbitaze modzraoben.

mze wyalbadis. heliumisa da sxva airebisgan shemdgari giganturi gavarvarebuli sferoa. mis zedapirul fenashi, romelsac fotosfero hqvia, temperatura 6000 gradus aghwevs. am ciuri sxeulis yvelaze mxurvale nawili birtvia.

chveni mnatobi sinatlis da sitbos wyaroa. is rom ar iyos, dedamiwa ramdenime wamshi gaiyineboda, orbitidan amovardeboda da samyaros wyvdiadshi daiwyebda xetials. planetaze yovelgvari sicocxle daighupeboda.

moculobit mze imdenad didia, milionze met dedamiwas daitevs. igi ekliptikaze modzraobs.

mzis gamosxiveba da temperatura
sivrceshi mze yvela mimartulebit radialurad gamoasxivebs did energias:4?10?? ergs wamshi. es imas nishnavs, rom misi zedapiris yoveli kvadratuli metri 84 000 cxenis dzalas gamoyofs. oghond dedamiwaze modis gamoyofili energiis mxolod 1:2 000 000 000 nawili. mzis xiluli zedapiris temperatura sashualod 6000 gradusia xolo shinagani 10 milioni gradusia(es mxolod mosazrebaa).

mzis gvirgvini
qromosferos zemodan akravs mzis atmosferos gare nawili, e.w mzis korona (gvirgvini). igi metad gaishviatebuli garemoa ga vrceldeba ramdenime mln km-is simaghleze. mas ar aaqvs mkvetri zeda sazghvari. susti natebis gamo, arc korona mochans chveulebriv pirobebshi cis kashkasha fonze. amitom aqamde mas mxolod mzis srul dabnelebata dros sheiswavlidnen. magram amzhamad koronis shesaswavlad teleskopebs iyeneben.korona ar aris mkvetrad gamoyofili da simetriuli; igi qmnis shors ganvrcobil grdzel sxivebs. mzis gvirgvini taviseburi fizikuri garemoa. am uaghresad gaishviiatebul garemoshi atomebis sichqare imdenad didia, rom mas milioni gadusi temperatura sheesabameba. mzis koronidan ganuwyvetliv gamoifrqveva plazma. am process mzis qari ewodeba. igidedamiwis axlo sivrcesac aghwevs, sadac misi sichqare 300-400 km/wm-s aghemateba.

mzis qromosfero
mzis qromosfero gazovani sferos is fenaa, romelic fotosferos zemotaa moqceuli. qromosferos temperatura tandatanobit izrdeba simaghlis mixedvit da zeda nawilshi ramodenime ateul atas graduss aghwevs. qromosero imdenad gaishviatebuli garemoa, rom ushualod verc vxedavt cis kashkasha fonze. mxolod mzis srul dabnelebis wutebshi, roca mtvaris badro mtlianad faravs mzis fotosferos da cis foni bneldeba, sheidzleba shevamchniot bnel diskos garsshemovlebuli dzalian viwro, magram kashkasha mowitalo rgolis saxit. am sheferilobis gamo uwodeben mzis atmosferos am fenas qromosferos, rac ferad anu sheferadebul sferos nisnavs. mowitalo feri imit aixsneba, rom qromosferoshi uxvad aris wyalbadi, romelic intensiurad gamosxivdeba speqtris grdzeltalghian witel ubanshi.

mzis qimiuri shemadgenloba
aqamde mzeshi aghmochenilia mendeleevis perioduli sistemis qimiuri elementebis 70-ze meti elementi. mat shorisaa wyalbadi(romelic mzis mtavari shemadgeneli nawilia-70% mde), heliumi ( agretve sakmaod didi raodenobit-29% mde), kaliumi, rkina da sxva (mat wilad mxolod 1% modis).

mzis aqtivoba
drodadro mzis atmosferoshi warmoishoba e.w. aqtiuri areebi, romelta raodenobac regularulad meordeba sashualod yoveli 11 wlis shemdeg.

aqtiuri areebis ert-erti mnishvnelovani gamovlinebaa fotosferoshi shemchneuli mzis laqebi. periods, roca laqebi sul ar sheinishneba, mzis aqtiobis minimumi ewodeba. minimumis shemdeg mzis ekvatoris gaswvriv orive mxares chndeba laqebis zolebi, romelta intensiurobac tandatan izrdeba. sam-otx weliwadshi dgeba mzis aqtivobis maqsimumi. mere mzis aqtivoba tandatan ecema da daaxloebit tertmeti wlis shemdeg kvlav minimumi meordeba. maqsimumis dros sheimchneva mzis aqtiuri areebis afetqebis msgavsi mkvetri nateba. xshiria amofrqveva, romlis drosac airis giganturi shadrevnebi, protuberancebi, zedapiridan atasobit kilometrze gamoityorcneba da wamshi 1000 km-mde sichqares anvitarebs. es procesi ramdenime saats an ramdenime dghes grdzeldeba. amofrqveva gavlenas axdens dedamiwis troposferoze (atmosferos im nawilze, romelic ganapirobebs aminds chvens planetaze), agretve biosferoze da, mashasadame adamianzec.

polaruli ciali
polaruli ciali aris mzis aqtivobis ert-erti forma - cis eleqtruli nateba ghamit. igi yvelaze xshirad dedamiwis polarul ubnebshi sheimchneva.

dedamiwidan 90-1000 kilometr simaghleze mzis nawilakebis nakadi ejaxeba zeda atmosferos shemadgenel komponentebs. (zhangbadsa da azots) da iwvevs haeris dzalze lamaz natebas, romelic xan sxivebs emsgavseba, xan ferad-ferad fardebsa da baftebs. mas polarur cials edzaxian.
Last edited by Gi on 12 დეკ 2009, 01:16, edited 1 time in total.
Gi
Chveniani

მომხმარებლის ავატარი
 
წერილები: 2188
დარეგისტრირებულია: 17 თებ 2010, 20:04

წერილი Gi » 12 დეკ 2009, 01:12

1. merkuri - merkuri yvelaze axlos mdebareobs mzestan da mzis sistemis rigit meore yvelaze mcire planetaa (dzvelad saqartveloshi otarids uwodebdnen). merkuris yvelaze didi kutxuri dashoreba mzisgan mxolod 28.3°-ia da misi danaxva mxolod garizhrazhze an shebindebisas sheidzleba. planeta shedarebic mciredaa sheswvlili: ertaderti kosmosuri xomaldi, romelmac merkurs miaghwia iyo ’’mariner 10’’ (1974-75), romelmac planetis zedapiris mxolod 45%-is dafiqsireba shedzlo.

merkuris zedapiri didi da patara kraterebitaa dafaruli, romlebic masze meteorebis dacemis shedegia. merkurze aris ghrmuli, romlis diametri 1300 km-ia, igi daaxloebit 100 km diametris qvis lodis dacemit unda iyos warmoshobili. dacemis dzalis sidzlieris gamo mis irgvliv mtebi warmoiqmna.

merkuri mzis irgvliv modzraobs sichqarit, romlis moduli 50 km/wm-ia. misi magnituri veli 100-jer sustia dedamiwisaze

fizikurad merkuri emsgavseba mtvares, vinaidan misi zedapiric kraterebitaa dafaruli. mas ara hyavs bunebrivi satelitebi da sakutari atmosfero. planetas masshtaburi rkinis guli aqvs, romelic magnitur vels warmoqmnis (dedamiwis velis daax. 1%). merkuris zedapiris temperatura meryeobs 90-700 K shoris - subsolaruli wertilebi yvelaze cxelia da kraterta dzirebi mis polusebtan ki yvelaze civi.

romaelebma planetas swrafmavali macne ghmerti merkuris saxeli shearqves, shesadzloa misi swrafi modzraobis gamo garizhrazhis caze. merkuris astronomiuli simboloa ???. dzv.w. me-5 saukunemde berdzeni astronomebi tvlidnen, rom planeta ori sxvadasxva obieqti iyo. chinuri, koreuli, iaponuri da vietnamuri kulturebi planetas wylis varskvlavad moixsenieben (????), xut elementze dayrdnobit.

planetis zoma sididit odnav aghemateba chvens mtvares. misi zedapiri qviani da udabnos msgavsia. planetaze aris uamravi wriuli zomis krateri. merkuris dghe-ghame dedamiwis 176 dghe-ghamis tolia, mzis irgvliv bruns ki 88 dghe-ghame undeba, e.i sanam merkurze ertxel daghamdeba da gatendeba, ori ”iqauri” weliwadi gadis. planetaze ar aris wyali, arc qarebi icis. dghe mdzvinvare udabnoze bevrjer ufro cxelia - temperatura 430C-s aghwevs, ghamit ki sashineli yinvaa da temperaturac -170C-mde ecema.

merkurs iseve rogorc veneras arcerti tanamgzavri ar hyavs.

orbitaluri maxasiateblebi
didi naxevargherdzi
(radiusi) 57,909 mln.km
0,38709821 а.е.
eqscentrisiteti
(gachimuloba) 0,20530294
periheliumi 46 mln.km
0,30749909 а.е.
afeliumi 69,816 mln.km
0,46669733 а.е.
orbitaluri periodi 87,969 dghe
sashualo orbitaluri
sichqare 47,87 km/wm
orbitis daxra 3,38°
tanamgzavrebi ara
fizikuri maxasiateblebi
sashualo
radiusi 2439,7 km
zedapiris fartobi 74,8 miliardi km2
0,108 x d.
moculoba 6,083x1010 km3
0,054 x d.
masa 3,3022x1023 kg
0,055 x d.
sashualo simkvrive 5,427 g/sm3
mizidulobis achqareba 3,7 m/wm2
0,38 x d.
brunvis periodi
sakutari gherdzis garshemo 58,646 dghe (1407,5 saati)
gherdzuli brunvis
daxra 61,45°
albedo
arekvlis unari 0,119
temperatura
zedapirze min sash. max
90К
(-183°С) 340K
(67°С) 700K
(427°С)

atmosfero
kaliumi Ka 31,7%
natriumi Na 24,9%
А.zhangbadi O2 9,5%
argoni Ar 7,0%
heliumi He 5,9%
М.zhangbadi O2 5,6%
azoti N2 5,2%
naxshirorzhangi CO2 3,6%
wyali (ortqli) H2O 3,4%
wyalbadi H 3,2%
Last edited by Gi on 12 დეკ 2009, 01:16, edited 1 time in total.
Gi
Chveniani

მომხმარებლის ავატარი
 
წერილები: 2188
დარეგისტრირებულია: 17 თებ 2010, 20:04

წერილი Gi » 12 დეკ 2009, 01:13

2. venera - venera (dzveli qartuli saxelwodeba mtiebi, xariparia, ciskris varskvlavi) meore planetaa mzidan da mas xshirad dedamiwis dobils uwodeben, vinaidan orive ciuri sxeuli ertmanets sakmaod emsgavseba sididita da shemadgenlobit. planetas romaeli siyvarulis qalghmertis veneras saxeli hqvia.

veneras zedsartavi saxeli "veneriulia", tumca misi amgvari formit gamoyenebisgan tavs ikaveben, am sityvis tanamedrove terminologiashi sqesobrivi gzit gadamdeb daavadebebtan asociaciis gamo. amis nacvlad zogierti astronomi iyenebs zedsartavs "siteriuli", romelic momdinareobs "siterea"-dan, dzvel berdznul mitologiashi afroditas alternatiuli saxeli.

chinur, koreul, iaponur da vietnamur kulturebshi planetas moixsenieben litonis varskvlavad (????), xut elementze dayrdnobit.

venera dedamiwas yvela sxva planetaze metad uaxlovdeba xolme. edzaxian ”mwuxris varskvlavsac”” da ”ciskris varskvlavsac””, radgan misi danaxva xan daisis shemdeg sheidzleba, xan gantiadis win. igi imdenad nateli da kashkashaa, xshirad amoucnobi mfrinavi obieqti (amo, ”mfrinavi tefshi”) hgoniat. veneras tetri ghrublebis sqeli fena faravs. zedapirze temperatura 470C-s aghwevs. masze naklebadaa kosmosuri sxeulis nakvalevi - kraterebi, radgan kosmosuri sxeulebi umeteswilad veneras atmosferoshi shechristanaxe iwvis misi didi simkvrivis gamo. zedapiri dafarulia ”beberi” vulkanebita da lavit.

veneras weliwadi dedamiwis 7.5 tvis tolia. igi tavisi gherdzis garshemo planetebis umetesobastan shedarebit piruku trialebs. mecnierebi am movlenis mizezs damajereblad ver xsnian. veneras gherdzuli brunva rekordulad nelia - misi pediodi dedamiwis 243 dghe-ghames udris.

mecnierebi veneras dghesac didi gulisyurit swavloben. mis zedapirs sxvadasxva dros ramdenime kosmosuri avtomaturi sadguri miuaxlovda. mat dedamiwaze planetis shesaxeb informaciebi gadmosces. samwuxarod, planetis simxurvalis gamo es sadguli male daiwva.
Last edited by Gi on 12 დეკ 2009, 01:16, edited 1 time in total.
Gi
Chveniani

მომხმარებლის ავატარი
 
წერილები: 2188
დარეგისტრირებულია: 17 თებ 2010, 20:04

წერილი Gi » 12 დეკ 2009, 01:15

3. dedamica - dedamiwa mzis sistemis mzidan mesame planetaa. igi udidesia dedamiwis tipis planetebs shoris da samyaroshi cnobili ertaderti adgilia, romelic dasaxlebulia cocxali arsebebit. igi daaxloebit 4,5 miliardi wlis win warmoiqmna da maleve sheidzina tavisi ertaderti binebrivi tanamgzavri mtvare. dedamiwaze cxovrobs gonieri arseba — adamiani.

dedamicis zomebi
ekvatoruli radiusi - 6 378 km
polaruli radiusi - 6 357 km
sashualo radiusi - 6 371 km
ekvatoris sigrdze - 40 076 km
meridianis sigrdze - 40 008 km
dedamiwis zedapiri - 510 mln kmsup>2
msoflio okeanis zedapiri - 361 mln kmsup>2 (70,8 %)
xmeletis zedapiri - 149 mln kmsup>2 (29 %)
dedamiwis moculoba - 1 089 x 320 m3
dedamiwis masa - 5,975 x 10 24, romeltagan 7% wyalze modis
dedamiwis sashualo simkvrive - 5.52 g/sm3

carmoshoba
dedamiwis warmoshobaze pirvel mosazrebebs jer kidev dzveli berdznebi gamotqvamdnen, tumca es mosazrebebi mecnierulad dasabutebuli ar iyo. XVIII saukuneshi wamoyenebul iqna pirveli mecnieruli hipoteza, romlis mixedvitac igi kosmosuri airebida da mtvrisgan warmoishva. gamdnari, gavarvarebuli da swrafad mbrunavi masa centraluri mizidulobis dzalit uzarmazar sferod iqca. drota ganmavlobashi sfero gacivda da misi zedapiri myari qerqit daifara.

XX saukuneshi mecnierta mier gamoitqva uamravi mosazreba dedamiwis warmoshobastan dakavshirebit, magram miuxedavad amisa dghemde zustad aravin icis dedamiwis sferos warmoshobis zusti meqanizmi. amzhamad mtel msoflioshi intensiurad mimdinareobs dedamiwis amgebi qanebis, mtvaridan chamotanili masalisa da meteoritebis sheswavla, agretve sxva planetebis gamokvleva kosmosuri aparatebis meshveobit.

dedamicis asaki da geoqronologia
dedamiwis asakis dadgena isetive rtuli problemaa, rogorc misi warmoshobis meqanizmisa. mecnierebi didi xania cdiloben daadginon dedamiwis asaki. mat ukanaskneli xuti atwleulis ganmavlobashi fizikis mighwevebis gamoyenebit scades qanebis asaki daedginat, risi sashualebitac shesadzlebelia dedamiwis asakis gansazghvrac. gamoangarishebulia, rom dedamiwa daaxloebit 5, xolo qerqi 4,5 miliardi wlis win warmoiqmna. yvelafer amis, sxvadasxva asakis qanebis warmoqmnis procesebis droisa da tanamimdevrobis mixedvit dgindeba geoqronologia anu geologiuri weltaghricxva. geologiuri dro dedamiwis qerqis warmoqmnidan iwyeba. mas eonebad, erebad, periodebad da epoqebad yofen.

atmosferos carmoshoba
mecnierta azrit, atmosfero warmoishva mantiidan gamotavisuflebuli airebisagan. tavdapirvelad dedamiwis atmosfero sheicavda wylis ortqls, metans, amiaks, azots da sxva. dedamiwis zedapiri mtvaris amzhamindel zedapirs hgavda, axasiatebda didi arekvlisunarianoba, amitom sashualo temperatura ar aghemateboda 5° C-s. tavisufali zhangbadis mnishvnelovai nawili gachnda 2,2 miliardi wlis winat. amzhamindel raodenobas miaghwia 600 milioni wlis win. am periodshive gachnda ozonis shre.

kontinentebis da okeaneebis carmoshoba
antikur da shua saukuneebshi gamotqmuli iyo mravali hipoteza imis shesaxeb, rom dedamiwis kontinentebi dasabamidan arsebobda da mati mdebareoba ar icvleboda.

XX saukunis dasawyisshi germanelma mecnierma alfred vegenerma rukaze dakvirvebisas yuradgheba miaqcia samxret amerikisa da afrikis napirebis moxazulobas. kontinetebis modelebis sheertebisas isini gamtliandnen. vegenerma wamoayena hipoteza, rom ert dros arsebobda giganturi kontinenti - pangea, romlis dashlis shedegadac mighebulia tanamedrove kontinentebi, magram mecnierma ver daadgina ra amodzravebda xmeletis did nawils. es mosazreba cnobilia rogorc kontinrntebis dreifi. mogvianebit dadginda, rom udzveles dros arsebuli kontinenti pangea, romelsac gars ertya mtliani okeane - pantalasi, gaiyo or kontinentad. chrdiloet nawils uwodes lavrazia (chrdiloet amerika da evrazia), xolo samxrets hondvana (samxreti amerika, afrika, avstralia, antarqtida). kontinentta dayofit mat shoris gchnda kontinentebi (indoetisa da atlantis).

sicocxlis carmoshoba
sicocxlis arsebobis pirveli nishnebi dedamiwaze mxolod 3-3,5 miliardi wlis win gachnda. mkvlevarta azrit chvens planetaze sicocxlis gachenis ori gza arsebobs: kosmosuri da dedamiwiseuli. kosmosuri gzis mixedvit sicocxle dedamiwaze sxva ciuri sxeulebidan moxvda. radgansamyaroshi arsebobs chvens planetaze ufro asakovani sxeulebi, amitom fiqroben, rom sxvagan shesadzloa sicocxle ufro adre warmoishva. 1865 wels germanelma mecnierma p. rixterma gamotqva mosazreba, rom shesadzloa cocxali arsebani dedamiwaze moxvdnen kosmosidan, mtvris, meteoritebisa da sxva ciuri sxeulebis dedamiwaze dacemit. shesadzloa mtvers mikrooganizmebi shemohyoloda. es versia dasashvebia, tumca mecnierta didi nawili tvlis, rom sicocxle dedamiwaze warmoishva, rasac xeli sheuwyo mzis sitbom, sinatlem, wyalma, haerma.

dedamicis shinagani agebuleba
dedamiwa ramdenime titqmis koncentruli shrisagan shedgeba: dedamiwis qerqisagan, mantiisagan ( es ukanaskneli dedamiwis qerqtan ertad sheadgens litosferos) da birtvisagan.

es agebuleba dadgenil iqna seismuri talghis miwisdzvris keridan zedapiris sxvadasxva wertilebamde gavrcelebis sheswavlit. seismuri talghis gavrcelebis sichqare uecrad icvleba erti fenidan meore fenashi gadasvlisa, rac fenebis shedgenilobis gansxvavebitaa gamowveuli. dedamiwis aseti agebuleba advilad ixsneba misi chamoyalibebis istoriit - meteoritebis akreciit, rama gamoiwvia txevad fazashi misi ganshreveba simkvrivis klebadobit birtvidan qerqis mimartulebit.

litosfero
dedamiwis qerqi myari dedamiwis zeda nawilia, misi zedapiri dzalian axalgazrdaa. mantia gamoyofilia seismuri talghis sichqaris mkvetri gazrdit - (mohorovichichis sazghvrit. arsebobs ori saxeobis qerqi: okeanuri da kontinenturi. kontinneturi qerqis agebulebashi gamoiyofa sami geologiuri shre: danaleqi sarchuli, granituli da bazalturi. okeanuri qerqi dziritadad fudzuri shedgenilobis qanebisagan shedgeba, romelsac zemodan ekvris danaleqi sarchuli.


dedamiwis qerqi dayofilia sxvadasxva sididis litosferul filebad, romlebic ertmanetis mimart gadadgildebian. am modzraobebs aghwers teqtonika.

chrdiloeti amerikis fila - chrdiloeti amerika, chrdilo-dasavleti atlantika da grenlandia
samxreti amerikis fila - samxreti amerika da samxret-dasavleti atlantika
antarqtikuli fila - antarqtika
evraziuli fila - chrdilo-aghmosavleti atlantika, evropa da azia indoetis garda
afrikuli fila - afrika, atlantikis samxret-aghmosavleti da indoetis okeanis dasavleti
indoavstraliuri fila - indoeti, avstralia, axali zelandia da indoetis okeanis udidesi nawili
naskas fila - wynari okeanis samxreti romelic ekvris samxret amerikas
wynari okeanis fila - wynari okeanis udidesi nawili.

arsebobs ociode patara filac, rogoricaa, mag. arabetis, filipinebis. filebis sisqe 60-dan 100 km-mdea. filaqnebis shedarebit mdgradi da mosworebuli ubdeni dedamiwaze warmodgenilia kontinentebis saxit. filaqnebi mdebareobs mantiis shedarebit rbil plastikur fenaze, romelzec xdeba mati gadaadgileba, dacureba. dzalebi, romlebic filaqnebis modzraobas iwveven, warmoiqmnebian mantiis zeda nawilshi, nivtierebata gadaadgilebis dros. am nivtierebata mdzlavri nakadebi dedamiwis qerqshi ganapirobebs sighrmul rghvevebs. rghvevebis zonebi aris rogorc xmeletze, ise wyalshi. shedarebit metia okeanis fskerze, sadac qerqi ufro mcire sisqisaa.
Gi
Chveniani

მომხმარებლის ავატარი
 
წერილები: 2188
დარეგისტრირებულია: 17 თებ 2010, 20:04

წერილი Gi » 12 დეკ 2009, 01:28

moderebo da adminebo :) am temas vxurav (droebit) radgan aravin dapostos, imitom rom es aris sainformacio tema (xval davasruleb). da kidev erti, chemi azrit amxela teqsti mobiluri telefonistvis nametania (tu martla asea mitxarit, tu ara da ikos ase) da xval qvesataurebad davkof. xval gtxovt am temis gaxsnas da cinascar icodet :)
Gi
Chveniani

მომხმარებლის ავატარი
 
წერილები: 2188
დარეგისტრირებულია: 17 თებ 2010, 20:04

წერილი Mindia » 10 იან 2010, 23:37

tema gaixsna.
Mindia
ADMINISTRATORI

მომხმარებლის ავატარი
 
წერილები: 14525
დარეგისტრირებულია: 20 ნოემ 2008, 19:59

წერილი Lola » 28 იან 2010, 01:56

Albat mzec chaqreba male
Lola
User

ava
 
წერილები: 12
დარეგისტრირებულია: 27 იან 2010, 17:03

წერილი Mindia » 28 იან 2010, 02:00

Lola, ris gamo?
Mindia
ADMINISTRATORI

მომხმარებლის ავატარი
 
წერილები: 14525
დარეგისტრირებულია: 20 ნოემ 2008, 19:59

წერილი NEO » 04 მარ 2010, 12:12

Lola, chaqroba jer namdvilad ar emuqreba, upro metic, mzis temperatura matulobs da 5milion welshi ise dacxeba ro dedamiwaze adamiani vegar icocxlebs. Mecnierebi varaudoben ro temperaturis momatebis piki apetqeba iqneba da ara ubralod chaqroba.
NEO
Aqauri

მომხმარებლის ავატარი
 
წერილები: 1066
დარეგისტრირებულია: 08 დეკ 2008, 15:49
მდებარეობა: signagi

წერილი NEO » 04 მარ 2010, 12:17

Rac sheexeba dedamiwis, sicocxlis da zogadad galaqtikebis warmoshobas, es DIDI APETQEBIS shedegad moxda.
NEO
Aqauri

მომხმარებლის ავატარი
 
წერილები: 1066
დარეგისტრირებულია: 08 დეკ 2008, 15:49
მდებარეობა: signagi

შემდეგი.

დაბრუნება =>ASTRONOMIA DA GEOGRAFIA

[ ვინ სად? ]

ამ დროისთვის ამ ფორუმს ათვალიერებს: დარეგისტრირებული მომხმარებლები არ არიან და სტუმარი: 0